Tillit

Skulle jeg valgt en hovedtittel på hva mitt ego trenger å jobbe mest med i dette livet så er det tillit. Det har tatt meg en lang vei å komme dit jeg er nå i dag og med nye livserfaringer kjenner jeg at jeg fortsatt haren god vei å gå. Slik jeg ser det så har vi menneskeren tillitstank og denne tanken fylles opp når vi erfarer trygghet, ærlighet, godhet, annerkjennelse og medfølelse fra oss selv og andre. Tillitstanken tappes når man erfarer undertrykkelse, fordommer, manipulering, vold, uærlighet og utrygghet fra andre og fra den indre stemmen. Har man en full tillitstank kan man møte livets stormer med mestringsfølelse men begynner tillitstanken å bli tom vil selv den mildeste bris kunne velte en over ende.

Før holdt jeg tilbake med å fortelle om livserfaringer til folk fordi jeg var redd for at det skulle bli brukt i mot meg slik tidligere erfaringer hadde lært meg. Nå frykter jeg ikke lenger å by på meg selv med å dele fra eget liv for det er en frihet i det å tørre. Livet blir ganske begrenset hvis vi hele tidenskal frykte hva andre tenker og mener om en og du vil alltid møte på en eller annen som gjør det uansett. Den viktigste tilliten vi har det er til oss selv

og gjennom livssituasjoner lærer vi masse om selv på dette området.

"Husk å elske, mens du tør det, husk å leve, mens du gjør det"

Destruktive tanker skaper begrensninger og det kan holde en tilbake fra å levedet livet man ønsker. Et menneske som stoler på seg selv erfarer frihet i eget sinn.

Tillit er en sårbar gave men har man ikke tillit går man også glipp av magien og

gledene i livet. Kanskje man skal gå på trynet noen ganger i livet fordi man hadde

for mye tillit, men det vil fortelle mer om det menneske en om deg hvis tilliten ikke

var verdig. Erfarer man dette tror jeg det er viktig å utvide horisonten litt slik at

livet ikke bare dreier seg om den hendelsen eller det menneske. Jeg pleier å tenke

at hvis det skjer en dårlig så skal ti nye gode ting skje. Vi er hovedskaperene i eget

så gode ting skaper vi selv med følelsene og handlingene våre.

En fugl som sitter i et tre er aldri redd for at greinen brekker. Det er ikke fordi den

har tillit til greinen, men til egne vinger.