Kjærlighetssorg

Sorg er like reel uansett hvilken alder du er i.

Det finnes flere grader av hvordan kjærlighetssorg kan erfares men den virkelig dype kjærlighetssorgen kan sammenlignes med  det å føle at en nær person har dødd.

Det kan føles som man kommer i sjokk, det blir vanskelig å puste, vanskelig å sove

og fremtidsbilder man har skapt om dette menneske er plutselig ikke reelle lenger.

Det som engang  var er ikke lenger.

En av de værste følelsene vi kan erfare er avvisning og det er det man føler hvis man

blir dumpet av et menneske man elsker og selv ønsker å forsette med.

Men nå er kjærligheten fri og den kan ikke eies.

Jeg pleier å si at det er etter brudd man ser om kjærligheten har vært betinget eller

om den vært ubetinget. Den betingede kjærlighet krever, forventer og hvis personen

man er sammen med ikke lever opp til hvordan man selv forventer at den andre skal

være så brister det. Betinget kjærlighet eksisterer kun når man holder i sammen og

etter ett brudd vil man ikke kunne bevare freden eller vennskapet.

Betinget kjærlighet er egoebasert mens den ubetingete kjærlighet er den ekte

kjærlighet og den elsker selv også når man ikke er i forhold lenger.

Uansett om det har vært betinget eller ubetinget kjærlighet så gjør et brudd vondt og

det er helt normalt at man føler på både sinne, frustrasjon og tristhet når bruddet er ferskt. Dette er vanlige menneskelige reaksjoner som det er viktig at man aksepterer.

Det kan være lett å ty til ting for å prøve å glemme raskt slik som alkohol, shopping, mat, sex, spilling og etc. når det man egentlig trenger er å sette av tid til seg selv å lytte innover. 

Samtaler med familie, gode venner eller en terapeut, stille turer ut i naturen, musikk og en hel del egenkjærlighet fremfor å forsøke å jage følelsene vekk kan være lurt for å komme seg gjennom kjærlighetssorgen på en sunn måte.

En gang erfarte jeg den virkelig store kjærlighetssorgen og for meg kom det som en overraskelse hele bruddet ettersom vi begge var veldig forelsket og han hadde sagt til

med fire dager før at han ønsket å dele resten av livet med meg. Dagen før hadde vi også lagt fremtidsplaner i sammen så det tok meg hele tre dager før jeg forstod at han hadde gjort slutt med meg. I disse dagene klarte jeg ikke gå ut og jeg lå for det meste i sengen, energiløs, sjokkert og trist. På dag fire ringte jeg til mine nærmeste venninner og fikk snakket om de vonde følelsene jeg bærte på. Jeg presset også meg selv til å gå ned på 

treningsenteret selv om jeg hadde mest lyst til å ligge ned å dø.

Gjennom spinningen kjente jeg for første gang på sinne så det ble en god økt med energier som trengte å komme ut. Trening og god musikk er god terapi i slike stunder.

Jeg satte meg også en timeline på hvor lenge jeg skulle bruke på å sørge og for meg satte jeg av tre uker til dette og da gikk jeg helt inn i følelsene. I tre uker gråt jeg hver eneste dag og kjærlighetssanger om komplisert og tapt kjærlighet ga romklang. Jeg nektet å flykte fra følelsene for da ville jeg aldri klare å gå helt videre igjen. Selv om det brant i hver eneste celle måtte jeg bare forholde til følelsene vel bevisst om at problemer kan brukes som

næring til personlig vekst. Jeg avsluttet sorgprosessen med en liten «kjærlighetssorgturne» hvor jeg reiste rundt i vårt langstrakte land og besøkte familie og nære venner som hjalp meg opp med deres tilstedeværelse gjennom omsorg og gode samtaler. 

Jeg visste at kvinnen som reiste den uken og kvinnen som kom tilbake etter reisen ville ikke være helt den samme igjen. Styrken og støtten gjorde at jeg kunne gi slipp og fortsette med livet. Jeg måtte bare bli minnet på at alt i livet er forbigående og at jeg også hadde et liv før jeg traff han.